Slagmaur - Skrekk Lick Kunstler DigiCD (manufactured and distributed
by Black Hate Productions)
Review by Metalnews Deutschland ![]()
SLAGMAUR - Skrekk Lick Kunstler Digi CD (Nekk Brekk Productions)
SLAGMAUR - Hierzulande höchstwahrscheinlich relativ unbekannt. Dem sollte
Abhilfe geschafft werden, denn die Band ist es wert, erhört zu werden!
"Skrekk Lich Kunstler" beginnt imposant verstörend, mit einer Mischung
aus Geschrei und Klängen, die an Stummfilme aus frühen Zeiten erinnert.
Und schon die ersten Töne gehen eine makabre Symbiose mit dem Cover
der CD ein, welches ebenso seltsam anmutet, wie die dargebotene Musik.
Schleppend krank kann SLAGMAUR bezeichnen, monoton und düster. Und doch,
oder vielleicht genau deshalb, vermag es "Skrekk Lich Kunstler", den
Hörer in seinen Bann zu ziehen. Geflüster beendet das erste Stück, kein
Gesang, kein Geschrei. Dieser eindringliche Gleichklang zieht sich wie
ein roter Faden durch das gesamte Album und das Organ von General Gribbsphiiser
kann einem durch Mark und Bein gehen, ebenso das von Åtselgribb, da
sich beide in die Rolle des Vokalisten hineinteilen. Vertonter Wahnsinn.
Neben den üblichen Instrumenten wie Bass, Gitarren und Schlagzeug kommen
auf der Scheibe auch Violine, Cello, Akkustik Gitarre und Keyboards
zum Einsatz; nahezu perfekt abgestimmt. Innerhalb einer halben Stunde
vermag "Skrekk Lich Kunstler", trotz der (oberflächlich betrachteten)
Monotonie, facettenreich jede Emotion aufzuwühlen, die der Hörer in
sich trägt. Ein Wechselbad zwischen Urangst und Hass, Depression und
Glücksgefühl. Wahrlich bewegend. Nach einigen opernhaften Klängen hat
das schauerlich schöne Spiel ein Ende. Wer auf schnellen Black Metall
steht, wird eine Zeit brauchen, um mit dem Album warm zu werden - oder
er wird es nie. In Punkto Garstigkeit toppen SLAGMAUR jedoch einiges
und es bleibt zu hoffen, dass man von diesen Norwegern noch eine Menge
zu hören bekommt.
Autor: Mandy Büschel 6/7 Metalnews Anspieltip
Review by Myrrthronth![]()
SLAGMAUR - Skrekk Lick Kunstler Digi CD (Nekk Brekk Productions)
Es ist immer wieder erstaunlich, wie ein Album wachsen kann. Nachdem
ich den ersten Durchlauf von "Skrekk Lich Kunstler" hinter mich gebracht
hatte, fühlte ich mich wenig angetan vom Werk der Norweger, da es irgendwie
langweilig, zumindest uninteressant auf mich wirkte. Während ich mich
anderen Dingen zuwandte, lief das Werk immer und immer wieder durch
und während ich es, wenn auch unbewusst, hörte, setze es sich in meinem
Hirn fest. Ich kann dabei nicht einmal erklären warum, denn je öfter
ich die Scheibe höre, desto verstörender wirkt sie auf mich und desto
schwerer fällt es mir, die Musik des Trios in Worte zu fassen. Basis
von "Skrekk Lich Kunstler" ist zwar definitiv Black Metal, doch wird
dieser durch viele Effekte, klassische Momente und scheinbaren Ausschnitten
aus Soundtracks der Stummfilmzeit angereichert. Dadurch ensteht eine
völlig morbide und weltentrückte Stimmung, die schon fast das Prädikat
"Wahnsinn" verdient. Da die Musik sich in den meisten Momenten in ruhigen
Bahnen bewegt, ist es dem Hörer möglich, jedes noch so kleine Detail
wahr- und in sich aufzunehmen, sofern er denn gewillt ist, sich aktiv
auf diese dunkle Reise einzulassen. Immer wieder taucht verzweifeltes,
auch aggressives Kreischen aus dem dichten Nebel der Klänge an die Oberfläche,
während die mechanisch anmutenden Drums einen monotonen Marsch peitschen,
als würde man den Hörer immer weiter voran treiben wollen, obwohl dieser
sich vehement gegen sein Schicksal wehrt. Hier sorgt ein Cello für eine
bedrohlich kalte Atmosphäre, dort lässt ein Piano Gänsehaut entstehen,
man wähnt sich in einem Alptraum, der einerseits verschreckt, in den
man sich aber dennoch immer wieder zurück wünscht... Beim besten Willen,
ich kann nicht mehr zu diesem Album schreiben, da man es einfach selbst
gehört haben muss, um zu verstehen, was ich mit meinen Worten ausdrücken
möchte. Hört es euch an, schließt die Augen und öffnet euch einer Welt
voll Morbidität, Sadismus, Trauer und Verzweiflung.
odium 9/10
Review by Interregnum Musik ![]()
SLAGMAUR - Skrekk Lick Kunstler Digi CD (Nekk Brekk Productions)
Ich bin schon ganz besoffen. SLAGMAUR kann oder sollte man sich nicht länger als einen CD-Durchlauf geben. „Skrekk Lich Kunstler“ ist dermaßen düster, monoton und erdrückend, daß einem sogar der Spaß am Poppen vergeht.
Diesen Soundtrack zur Hypnose hat ein Typ namens General Gribbsphiiser verbockt, der die eintönigen, halligen Gitarrenwiederholungen mit Chorälen, Bläsern, Piano, Streichern und experimentellen Industrial-Elementen anreichert. „DAS ist Black Metal“ betont der General in seinem Digipack und wird damit garantiert Widerspruch ernten, denn die Die-Hard-Fans werden das konzeptionelle Album „Skrekk Lich Kunstler“ aufgesetzt und langweilig finden. Das ist es aber nur, wenn man so gar nichts mit doomigen Geräuschkollagen anfangen will.
Wer sich also mal wieder richtig lustvoll schlecht fühlen will, so daß es fast weh tut, der hat mit SLAGMAUR sein ultimatives Folterinstrument gefunden.
JUB 7/10
Review by Sheol Magazin![]()
SLAGMAUR - Skrekk Lick Kunstler Digi CD (Nekk Brekk Productions)
Schon als ich vor meinem Briefkasten die CD aus dem Umschlag nahm, konnte
ich mir einen Anflug von Freude nicht verkneifen beim Anblick des Digipaks.
Das Coverbild zeigt endlich mal wieder eine neue Artwork-Idee. „Orchester
bizarré“ fällt mir da spontan beim Anblick des abgedreht bösartigen
Dirigenten ein, der vor Orchester und Publikum steht, die einem Foto
aus den 50er Jahren entnommen wurden. Beim ersten Durchhören des Albums
stellt sich heraus, dass der erste Eindruck nicht täuscht. Bei dem Album
„Skrekk Lich Kunstler“ (was wohl keiner Übersetzung bedarf) von Slagmaur
(bitte nicht mit Slagmark verwechseln! Himmelweiter Unterschied!) scheint
es sich in der Tat um ein orchestrales Werk zu handeln, nur nicht im
herkömmlichen Sinne, sondern es handelt sich sicher um die perverseste
Abwandlung davon, die man sich vorstellen kann. Als zusätzliche Instrumente
zu den tatsächlichen dienen verfremdete menschliche Stimmen und Schreie,
die sich mit Tönen und Klanggebilden vermischen und hin-und wieder sogar
vom Keyboard erzeugte streicherähnliche, verzerrte Klänge. So etwas
extrem Bizarres habe ich schon lange nicht mehr gehört. All das ist
gebettet in ein Konstrukt aus Synthesizer-Ton-Experimenten (zumeist
im Tiefton-Bereich), die sich anhören, als entstammen sie entweder dem
Gehirn eines Genies oder eines total Gestörten. Nichts von dem, was
man hört, scheint real zu sein, da es zu befremdlich ist. Auf dem tief-vor-sich-hingrummelnden
Klanggebilde hört man hier-und da mal ein Horn, mal einen Schrei, mal
ein gänzlich neues Thema, was im Hintergrund kurz zum Leben erwacht
und gleich wieder verschwindet, alles gepaart mit dem Gesang, welcher
zum einen aus rohem Geröhre besteht (halb Gesang, halb Growling) und
zum anderen aus kreischigem Geschrei, was wohl auch Gesang sein soll,
aber so markerschütternd ist, dass man es nur als Geschrei identifizieren
kann. Öfters legen sich beide Gesangsvarianten übereinander und bilden
anstelle der Instrumente die virtuose Grundlinie. Man kann es eigentlich
unmöglich beschreiben, man muss es einfach hören. Während in den ersten
drei Songs die abartigen, instrumentalen Geräuschkulissen im Vordergrund
stehen, tritt im 4. Track zum ersten Mal die hohe Kreischstimme in den
Vordergrund und manipuliert Deinen Verstand mit den schleppenden, hochdepressiven,
resignierenden Tonlinien, die immer skurriler und grotesker werden.
Man hat das Gefühl, Zutritt zum Gehirn eines Wahnsinnigen bekommen zu
haben und in vertonte Abgründe des menschlichen Denkens zu blicken.
Da scheint die Warnung im Booklet, dass man gefälligst Kopfhörer benutzen
soll, mehr als angebracht. Wenn die Nachbarn mit dieser Musik konfrontiert
werden, und sei es nur durch die Wand und in leiser Ferne, ist der Herzkasper
nämlich vorprogrammiert. Im 5. und letzten Track des in zwei Themenbereiche
unterteilten Konzeptalbums wird die klangliche Atmosphäre noch’mal in’s
Extrem getrieben. Die Kreisch-Vocals hört man nur schattenhaft im Hintergrund,
aber diese sind bis auf’s Äußerste ausgereizt. Man wird mental in ein
Level gestoßen, wo es nichts mehr gibt außer pure negative Emotion und
das Gefühl, den Auswüchsen des menschlichen Denkens in Musik transformiert
ausgeliefert zu sein. Eine Reise in’s Erschreckende und zu dem Teil
Deiner Gedanken, die du wahrscheinlich immer verdrängt hast. Dieses
Album ist nichts für schwache Nerven. Ein normaler Death/Black Fan würde
dem Album vielleicht 5 von 10 Punkten geben. Jemand, der allerdings
Abruptum oder Shining hört, würde dem Album sicher 10 von 10 Punkten
geben. Also ein Album, das nur für diejenigen empfehlenswert ist, die
sich dem Abstrakten und dem Furchterregenden öffnen können.
Anspieltipp:
"Die Eldres Klage"
Punkte: 10 von 10
Review by Powermetal.de ![]()
SLAGMAUR - Skrekk Lick Kunstler Digi CD (Nekk Brekk Productions)
Starker Tobak ist es, den uns General Gribbsphiiser, Leutnant Wardr
und Åtselgribb hier auftischen. Dass die drei Norweger sich dem Black
Metal verschrieben haben, wird sofort klar. Doch normales Schwarzmetall,
wie wir es heute gewohnt sind, haben die schrecklichen Künstler nicht
im Gepäck. Sehr bizarr ist das Ganze. Dementsprechend geht der General
auch auf Nummer sicher und lässt den Hörer im Vorwort zum Album gleich
wissen, dass die Musik eh nur diejenigen verstehen werden, die eine
ähnlich schwarze Seele haben wie die Musiker von SLAGMAUR. Ist klar.
Doch halten wir uns an derlei sinnigen Weisheiten nicht zu lange auf,
denn die Musik SLAGMAURs ist alles andere als schlecht und zum Glück
auch alles andere als Standard. Austauschbare Black-Metal-Bands gibt
es ja wahrlich genug, und so tut es gut, dass es auch Bands gibt, die
sich nicht von Trends, Massenphänomenen und kommerziellen Erwägungen
leiten lassen. "Skrekk Lich Kunstler" ist nämlich ein durch und durch
unkommerzielles, bizarres und teilweise regelrecht schmerzhaftes Album,
das archaischen Black Metal der Marke BURZUM mit Elementen aus dem Ambient-,
Horror- und Soundtrack-Bereich koppelt, wie es zum Beispiel auch von
WRAITH OF THE ROPES oder eben von Varg auf "Filosofem" ähnlich zelebriert
wird. Herkömmliche Songstrukturen sind für SLAGMAUR bestimmt eine Art
Fremdwort. Es ist allein die Atmosphäre, die zählt - und diese ist düster,
marternd und zäh. Fünferlei Stimmen tragen diese Atmosphäre ebenso wie
Keyboard (meist Hörnersynth), Piano, Violine, Cello und Akustikgitarren.
Es ist also durchaus eine tiefgreifende Musikalität vorhanden, die allerdings
gut hinter den zutiefst beklemmenden Klangkonstrukten versteckt ist
und am besten unter dem Kopfhörer enttarnt werden kann. Für Easy-Listening-Blackies
und sonstige Schöngeister ist SLAGMAUR definitiv zu krank und zu quälend;
für aufgeschlossene Funeral-Doomer, Soundtrack-Liebhaber und natürlich
für Black-Metal-Avantgardisten sowie Dark-Ambient-Freaks sicher etwas,
das eine spannende Entdeckungsreise. Starker Tobak ist es, den uns General
Gribbsphiiser, Leutnant Wardr und Åtselgribb hier auftischen. Dass die
drei Norweger sich dem Black Metal verschrieben haben, wird sofort klar.
Doch normales Schwarzmetall, wie wir es heute gewohnt sind, haben die
schrecklichen Künstler nicht im Gepäck. Sehr bizarr ist das Ganze. Dementsprechend
geht der General auch auf Nummer sicher und lässt den Hörer im Vorwort
zum Album gleich wissen, dass die Musik eh nur diejenigen verstehen
werden, die eine ähnlich schwarze Seele haben wie die Musiker von SLAGMAUR.
Ist klar. Doc verspricht.
Anspieltipps: Eik Som Klør, Oldermann Uhygge
Review by Feindesland.de ![]()
SLAGMAUR - Skrekk Lick Kunstler Digi CD (Nekk Brekk Productions)
Eine Reise zurück in meine Jugend Slagmaur haben scheinbar unmögliches
geleistet - nämlich das ich mich wieder wie ein Teenager fühle, der
bisher unbekannte und noch nicht wahrgenommene Klänge vernimmt und dadurch
ein unbekanntes Zauberreich betreten kann. Okay, dass ist jetzt vielleicht
dick aufgetragen, aber wenn ich Slagmaur höre empfinde ich zweifellos
jene zauberhafte Wirkung, die sich mit dem Sehen der ersten Metalvideos
Anfang der 90er in mir entfaltete. Vanessa Warwick als Moderatorin von
Headbanger's Ball ist mittlerweile seit über einem Jahrzehnt Vergangenheit,
der Schädelthron (der am Meisten gewünschte Einrichtungsgegenstand abertausender
junger Metalkids zu jener Zeit) in Ihrem Fernsehstudio wohl auch.
General Gribbsphiiser, Aatselgribb und Lt. Wardr erfreuen mit dem ganz
großen Theater, dass sich auf "Skrekk Lich Kunstler" entfaltet, unzählige
grimmgebliebene Erwachsene und derlei Menschen jüngeren Alters. Monotone
Drums laufen im bedachten Midtempo-Rhythmus durch die Gegend, ätzende
und rohe Gitarren zeichnen Texturen, klassische und orchestrale Klänge
bilden Soundscapes, alles vermischt sich und wird zu einem Kaleidoskop
an Fiesheit, wie ich es derartig schon lange nicht mehr gehört habe.
Düstere Wälder in der Dämmerung eröffnen sich, mit tiefen Höhlen in
deren Abgründungen, unter den Bergen, chthonische Kreaturen hausen,
die mit Schädeln trommeln und Sehnen statts Saiten verwenden. Nachts
reiten sie aus und schleichen sich an die Rande der Dörfer, auf der
Suche nach einem Imbiss und um Grauen zu verbreiten.
Obendrauf strotzt das Album nur so vor Originalität und feinen, kleinen
Details. Alleine schon die irgendwo in der Ferne erschallende Melodie
im vorletzten Lied Die Eldres Klage - es hat sich mir immer noch nicht
erschlossen ob das eine E-Gitarre oder Flöte ist, wie dem auch sei,
es ist ziemlich unkenntlich und effektbeladen, aber dadurch gerade toll.
Gut durchdacht, Irgendwo zwischen der möglichst auf Verrücktheit setzenden
Pose von Bethlehem und, erm, dem Gefühl das ich hatte als ich das erste
Mal Schwarzmetall vernahm. Oder sonstwas.
Ganz feine Sache und sicherlich in meinen persönlichen Top Ten am Ende
des Jahres - es sei denn es kommen noch mehrere Sahnestücke. Das Einzige
was an Skrekk Lich Kunstler auszusetzen gibt ist die kurz bemessene
Dauer des ganzen Vergnügens - ca. 35 Minuten oder so. Dagegen hilft
nur eins - die Demos und das Vorgängeralbum besorgen!
Und jetzt werde ich heiter wie ein Troll durch die Gegend schwanken
und unvorsichtige Wanderer auffressen, während ich Norwegian Giant höre.
Mampf!
Bewertung: Innovation: 13 von 15 Punkte Gesamt: 14 von 15 Punkte
Review by Terrorizer UK ![]()
SLAGMAUR - Skrekk Lick Kunstler Digi CD (Nekk Brekk Productions)
Black metal is a strange and many-headed beast. While some come at you
all teeth and rabid saliva, others are more subtle and hide, staring
at you from the shadows. Slagmaur, then, are the grotesquely malformed,
diseased head, which twitches and coughs like a demented puppet as it
spreads its hideous plague. “Skrekk Lich Kunstler” is a forbidding portal
into a dark world of pain and madness, as slow, funeral drums pound
onwards and the twisted, cinematic score takes hold of your senses.
Musically there are obvious references to Abruptum in the cold, paranoid
lunacy and also hints of the desperate isolation of The Axis of Perdition,
but occasionally, such as during “Die Eldres Klage” brief moments of
startling, tainted, beauty emerge through the gloom. Don’t be mistaken,
“Skrekk” is not an easy listen, but for those who are willing to devote
the time and attention, it is a stark, often bewildering, but ultimately
rewarding experience.
7/10
Review by haragSICK ![]()
SLAGMAUR - Skrekk Lick Kunstler Digi CD (Nekk Brekk Productions)
The norwegian Slagmaur's genre borders are hard to describe, they formed in 2006 and they shuttling between two towns - Brekstad and Trondheim -, this can be because this is a project, a created formation. Aatselgribb - vocals (who can be known for the practised from Tragediens Trone), in both musical self-expression Gribbsphiiser - guitars, bass helps him out. Lt. Wardr name is totally unkown for me, but he's responsible for the drums and keyboard instrument, and let's say he's done a good job... as Nekk Brekk Productions too, since i long time didn't see a this nicely worked out digi-pack. It has those kind of beautiful external, which makes people watching it for a long time, then maybe the viewer buys it, if he realises, what its hides...
Skrekk Lich Kunstler is a two-act horror-kind, dust and web covered baroque theatrical performance, with dead artists and dirty scene eaten up by the time. Musically, as i've already mentioned, it's hard to label it, the main line is a dreary avant-gard black metal, whit frozen atmosphere (Burzum's broken themes and deepness), crippled pulsation by the middle-tempo (Ajattara kind), and whit gloomy classical solutions (some of them are really typical of Diabolical Masquerade). Thus a healthily deceased sick hybrid mammoth leans next to us... which assembled like this shows us a new picture, whit a lot of gray, black, and whit a little white glaze. Next to the outfit the sounding is also unimpeachable, it sounds terrificly good, even though it's dirty and noisy, clean melodies and parts are rare in this 33 minutes, but no one should be mad about this, due to what the industrial base and draining guitars give us, is all at once opens the gate into the tainted Heaven and the blighted Hell. Dream and journey to a place beyond human, sombre piano becomes our fellow through the long and painful march, and as far as possible it is black metal, thus death, glory of bereft of hope, hatred and irregilious themes accompany us, but because of the classical musical parts and mood chang ????????es, such big names as Muszorgszkij, Rahmanyinov or the post-modern Wagner comes into my mind...
Slagmaur's new material divides the black metal community as not long ago the experimenting Ulver did whit noises and electronica or the ...And Oceans, or In the woods... However these parallelisms are a little absurd, even so i can't express whit anything else the innovative intent of Skrekk Lich Kunstler.
10 /10
Review by Vampire Magazine ![]()
SLAGMAUR - Skrekk Lick Kunstler Digi CD (Nekk Brekk Productions)
I keep banging on about wanting black metal to scare me shitless, but
as is the case with everything in life, you have to be careful what
you wish for, because you might just get it. Norway's Slagmaur - masterminded
by mysterious carnival-chief General Gribbsphiiser- have me hiding under
my bed sobbing uncontrollably (like the girl near the beginning of Exhibit
A, "Eik Som Klor", a creepy, sparse, atmospheric composition as dirty
as it is grand). "Skrekk Lich Kunstler" is as aurally terrifying in
its way as Ruins of Beverast's "Unlock the Shrine" was, and is an absolutely
worthy follow-up to the excellent "Svin".
One of the key strengths of this release is the fabulous production, coupled with the original and creative choices of guitar tone, and the decision to keep the drums slow and moody rather than indulging in a blast-fest just for the sake of it. The result of this combination of factors is music with infinite space to breathe, and plenty of dark corners in which horrors can lurk. Big, grim, epic, surprisingly melodic layers of black metal riffage, as on "Oldermann Uhygge" and "Norwegian Giant" are only the canvas; frequent break-downs and rebirths leave space for glorious details such as deep strings, echoing, entrancing leads (for example on "Die Eldres Klage") and other ambushes of beauty. The most impressive occasions of this are on "Norwegian Giant", which breaks down near the end into deep, funereal strings and heartbreakingly melancholic and beautiful clean keys.
The atmosphere, twistedness and tortured pace draw from funeral doom, but Slagmaur never sound lethargic; they always have a direction, even if the listener can't guess what it will be. Aatselgribb's vocals add to the violence and force which haunt this slow-paced black metal, his relentless, harsh howl creating even more of an otherworldly and threatening feel. The album begins and ends with a distorted film score, which serves only to heighten the feeling you’ve just experienced something genuinely huge.
All the trial and tribulations of the studio were worth it - the effort
and attention put into "Skrekk Lich Kunstler" are clear for all to see.
Unpredictability, an aura of complete and utter despair, and shocking
spates of beauty combine to terrify and thrill simultaneously. This
is black metal that needs no extra label; the integrity of its aura
and the strength of its funereal power are all that is necessary. Apparently
the next album's going to have us afraid to go to sleep at night. I
can't wait. Unique and untouchable..
Ellen Simpson
Review by Legacy Germany ![]()
SLAGMAUR - Skrekk Lick Kunstler Digi CD (Nekk Brekk Productions)
The Black Metal grotesqueness presents its next chapter. After “Svin”,
being the final part of the “Protocols Of Fosen Trilogy”, SLAGMAUR once
again lure us into the past with “Skrekk Lich Kunstler”. But instead
of dwelling in dull nostalgia, they live this spirit in their music
and combine the old school feeling with a multilayer deeply emotional
and highly creative nightmare. Tones as if from an ancient movie which
come along perfectly with the cover artwork, accompany us in ..Eik Som
Klør.. into deepest abysms before a profound and unsettling monotony
sets in. What seems to be monotony in perfection from the distance only
reveals itself when listened to closely. The use of headphones would
be the best choice here. Each note, each cue of instruments, each sample
has its mature place, and with each listening cycle more details will
enter conscious hearing. Besides instruments typical for this genre
General Gribbsphiiser, Wardr and Åtselgribb also hearken back on a cello,
violin and piano which they weave skilfully into their oppressive and
hateful compositions. The introducing sequence of ..Norwegian Giant..
could be the soundtrack to an obscure horror movie, dismal strings and
distant wails and screams complement one another, and after about 80
seconds again a metallic layer is added. General Gribbsphiiser and Åtselgribb
share the vocals, invidious shrieking faces depression. ..Norwegian
Giant.. almost seems to be divided into chapters or a consciously provoked
affective conflict when distinctive rhythmic vehemence alternates with
emotionality staged in pitch black, only to unite in an abysmal finale
and quietly die away. ..Die Eldres Klage.. comes along as a monster
dragging itself onwards in insanity. The temporarily two vocal lines
of pure aggression and depression work on the listener just as well
as the consistently brought in morbid keyboards and sawing guitars.
SLAGMAUR turn out to be masters of an intensity which can be seldom
found, and they emphasize this in ..Mordfor.., taking it to an even
more extreme level. Still, their musical structures never unhinge or
lose themselves in a senseless cacophony. The last minute of “Skrekk
Lich Kunstler” closes the circle with orchestral sounds – or gives way
to a new beginning because once fascination seizes you, pushing the
repeat button seems to be the only corollary. Compared to “Svin” “Skrekk
Lich Kunstler” is even more intense and filed, and it’s endued with
a more powerful and distinguished sound. Extraordinary and unique SLAGMAUR
belong to those musicians whose perfectionistic ambitions spew releases
which you will either hate or fathomlessly love… if you dare to enter
these spheres.
(ES) 14/15
Review by Monster Magazine Norway ![]()
SLAGMAUR - Skrekk Lick Kunstler Digi CD (Nekk Brekk Productions)
Slagmaur må være et av de særeste black metal-band som har kommet her
til lands på en stund. ”Skrekk Lich Kunstler” tar et steg i riktig retning
fra debuten ”Svin”. Trønderbandet kjører på med kald, dyster og mildt
sagt forstyrrende black metal, men har likevel et meget variert lydbilde.
Tidvis gir de seg monotonien i vold, mens andre steder er de nærmest
psykotisk symfonisk, med cello, fiolin og god bruk av programmert blås.
Stemningsfullt, bekmørkt og originalt er det i hvert fall, og Slagmaur
har virkelig skapt sitt eget sound. Absolutt verdt å få med seg om du
har sans for eksperimentell og forstyrrende black metal.
4,5/5
Review by Norway Eternal-terror.com![]()
SLAGMAUR - Skrekk Lick Kunstler Digi CD (Nekk Brekk Productions)
Angst. Hat. Fortvilelse. Oppgitthet. Latterliggjørelse. Mystikk. Raseri.
Nysgjerrighet. Fordervelse. Egenart. Perfeksjon. Genialitet. Orden.
Ærlighet. Dette er ord jeg forbinder med Slagmaur hvis oppstandelse
var i 2006. Dette er Slagmaur`s andre offisielle manifest. En orkestral,
svart oppvisning i mørk mørk kunst i form av lyd. Vellyd. En salig blanding
av Blackmetal, Doom og et hint av industrielt med hovedfokus på det
svarte. SLK er blitt et dokument bestående av flere lag som det tar
mange runder før man helt klarer å avdekke hva det egentlig inneholder,
men ei heller da har man hele sannheten i fanget. For hver lytt avdekker
man litt etter litt, men likevel blir man gledelig overrasket over småtteri
man tidligere ikke har oppfanget. I så måte er Skrekk Lich Kunstler
et opus som virker å ha meget lang levetid, selv er jeg langt fra lei,
og de fem sporene som utgjør SLK er alle av en kvalitet som så absolutt
oppfyller forventningene en hadde etter det fantastiske Svin.
De orkestrale bitene som serveres denne gangen er så utrolig gjennomtenkte
og gjennomførte. Det passer så jævlig bra inn, tilfører det ekstra som
gjør SLK til det mesterverket det er blitt. Når jeg hører på Slagmaur
opplever jeg en sjelden fasinasjon, en henrykthet og glede over å ha
oppdaget dette fantastiske bandet. Jeg oppfatter Slagmaur som så utrolig
lett å like, selv om jeg vet at det ikke akkurat er tilfellet. Og en
annen ting, Slagmaur er noe jeg kan høre på uansett hva jeg bedriver
eller hvilket humør jeg er i, jeg er like mye med uansett. Denne gangen
har også Generalen tatt i bruk Cello (som han for øvrig fremfører selv)
samt fiolin og det må sies å være en aldri så liten genistrek. Bruken
av Piano og Synth på denne skiva er også noe så inni helvetes bra utført.
Det er bare å ta av seg hatten!!! For ikke å snakke om vokalarbeidet
til Åtselgribb. Denne gangen er vokalen så gjennomarbeidet og brukt
på en måte som ikke levner noen tvil, dette er så gjennomtenkt som det
kan bli. Bare hør på feks. Die Eldres Klage, faen så fett vokalen låter
der!!!! Sjekk også ut den herlige bruken av cello og fiolin der mens
vi er inne på det...
Wardr skal også få skryt for trommingen sin. Det er vel mest her Doom`en
kommer inn med sine mid-tempo takter og tilfører Slagmaur den tyngden
de har. Og joda, Wardr gjør en flott jobb der!!!! Jeg kunne fortsatt
slik lenge, men man må høre Slagmaur for å kunne forstå hvordan Slagmaur
låter. Det er intenst, klaustrofobisk, svartmalende. La meg si det slik,
hadde de lagd Blackmetal for 150 år siden ville det ha hørtes ut som
Slagmaur gjør. Dette er svart magi på sitt beste og Slagmaur er fanebærerne
innen obskur Blackmetal når vi skriver 2007!!!!!!! Gjør deg selv en
tjeneste, kjøp denne og sett deg ned og lytt. Ikke en gang, ikke to
eller tre, men mange, da kommer elementene snikende fram på deg og et
mesterverk vil åpenbare seg!
SKREKK LICH KUNSTLER er en svart klaustrofobisk maktdemonstrasjon.
Review by Urkraft Magazine Norway ![]()
SLAGMAUR - Skrekk Lick Kunstler Digi CD (Nekk Brekk Productions)
Många black metal band släpper en briljant första demo eller platta
för att sedan försvinna i obskyritet. Deras inneboende mörker kanske
bara räcker till en inspelning? Vad vet jag. Andra band, som de i denna
recension aktuella Slagmaur, fortsätter att gå från klarhet till klarhet
med varje släpp. De ljudlandskap General Gribbsphiiser framkallat sedan
debuten med "Svin" är alltjämt lika vidriga och medryckande som de var
då. Att det i grund och botten handlar om black metal är det inget snack
om. "Skrekk Lich Kunstler" handlar dock om så mycket mer än bara blastbeats,
risig produktion och vrålande om satan och hans moster. Det är skräckfylld
tonkonst som frammanar bilder av småbarn med förvridna anleten och gamla
tanter med förruttnade ögonhålor. Läbbigt så det förslår, men ändå vackert
på något perverst sätt. Fans av Deathspell Omega, Blut Aus Nord och
dylik extremmetall har i Slagmaur ytterligare ett band att dyrka.
4/5
Review by Metal Norge Magazine Norway ![]()
SLAGMAUR - Skrekk Lick Kunstler Digi CD (Nekk Brekk Productions)
kke overraskende så sitter jeg her med nok en Slagmaur utgivelse. Bare
noen få måneder siden den tredje demoen “Domfelt”. Dette er da snakk
om deres andre full-lengder “Skrekk Lich Kunstler”, utgitt på Nekk Brekk
Productions. Og først av alt kan layouten nevnes her. Dette er coverart
av ypperste klasse, og den fanger oppmerksomheten når man ser den. De
som kjenner til Devil Doll må jo dra kjensel på dette. Men kan Slagmaur
overgå sine tidligere utgivelser? Man vet jo faktisk hva man får av
General Gribbsphiiser og Slagmaur nå… Kraftig juling og fabelaktig gjennomført
obskøn black metal. Så enkelt er det. Det som er litt videreutviklet
her er kompleksiteten, og til tider de symfoniske bakgrunns elementene.
Ikke misforstå dette, det er snakk om 1800- talls dramatisk komposisjon
blandet med psykose, obskønitet og rett og slett genialitet som er med
på å bygge opp musikken. Med seg som vanlig er Åtselgribb og Wardr.
Der sistenevnte tar seg av trommene og er herved utnevnt til støy og
sampling maestro. Produksjons messing så er det så å si perfekt. Lyden
på trommene er etter min mening mer anonym på noen av låtene, enn den
kraftige og dominerende effekten den hadde på “Domfelt”. Men fremdeles
så er dette såpass gjennomført at det bare er å legge seg i støvet.
For de som har hørt Slagmaur før og liker det, anbefales dette på det
sterkeste. Og for de som er innom black metal sjangeren og lurer på
om det er verd å sjekke ut, er det bare å skaffe dette albumet snarest.
Dette er uten tvil den beste utgivelsen, og Slagmaur er etter min mening
en av eliten innen denne type black metal! Musikk er kunst, og det viser
Slagmaur i aller høyeste grad!
8,5 /10
Review by Heavy Metal Norge Norway ![]()
SLAGMAUR - Skrekk Lick Kunstler Digi CD (Nekk Brekk Productions)
Da var Slagmaur på farta igjen, og det med sitt bebudede mesterverk
innen svartekunst. De har virkelig klart å stikke seg ut i undergrunnen,
og hadde flere lyttere giddet å kikke bak det smilfremkallende navnet
ville mange av dem fått seg sterke musikalske opplevelser. Og, som bandet
selv lovet, aldri har de vært bedre enn her.
Coverarten er forresten
gull. Ikke fritt for at Devil Doll vibber finnes i bøtter og spann ved
Robert Høyems arbeid denne gangen, men hva gjør vel det når resultatet
er så estetisk flott som det faktisk er. Noe av det bedre som har kommet
rent visuelt i år.
Elementet som har vært sårt savnet fra Fosengjengen
tidligere er nå fikset: I overkant like låter. Førsteskiva gikk greit,
men da de to andre i den tidligere utgitte trilogien dukket opp ble
det klart at Slagmaur hadde profitert på å skape materiale som ikke
spant rundt i allerede opptråkkede spor i så stor grad som det de faktisk
gjorde. Denne gangen har det altså skjedd noe med bandets høyst unike
black metal. Soundet er så definitivt klassisk Slagmaur, desperasjonen
like tilstedeværende og gitarlyden og den seige rytmikken er ikke til
å ta feil av. I tillegg har bandet denne gangen lykkes meget godt med
å skape materiale med stor variasjon, hvor alle låtene fester seg godt
i underbevisstheten som selvstendige spor med rett til å leve. Samtidig
som bandet altså har lært seg å skape identitetssterke låter, har de
videreutviklet det de allerede var ganske gode på; nemlig å skape storslått
og grøssende svart undergrunnsmetal.
Fett er det at bandet har tatt
i bruk litt annen instrumentering denne gangen. Både cello, fiolin og
piano har funnet sin plass, men ingen av dem er overeksponert. Det er
vel kun pianoet bandet tidligere har benyttet, så vidt undertegnede
erindrer. Uansett, instrumentene bidrar i aller høyeste grad til at
materialet er sterkere enn noensinne og gir ekstra piff til den etablerte
grufulle stemningen som alltid har hvilt over Slagmaur. Stemmebruken
kan for øvrig nevnes i samme slengen, da den også er en av tin gene
som bidrar sterkt til å sprite opp stemningen som hviler i selve musikken.
Det virker som om bandet har lagt ned mye tanker i nettopp dette, med
variert blackvokal og en del effektbruk lagt til. Noen steder benyttes
duellerende grimme vokaler og innledningsvis er det samplet en ung pikestemme
som brer uhygge. Uansett hva som gjøres, funker det fett.
Tilhører du
lyttersegmentet som trenger kliniske produksjoner og framføringer i
din metal, er ikke Slagmaur verdt å ta notis av. Her er det atmosfære
som er poenget, og den er unik. Det låter rufsete, men det betyr faktisk
ingen verdens ting. Slagmaur er noe av det friskeste som har kommet
fra Norge de seneste par årene og nå har de virkelig skrevet sterkt
materiale i tillegg. Hva mer kan man da ønske seg? Er du en av de mange
som ennå ikke har sjekka ut bandet? Gjør nå endelig det, og begynn gjerne
med denne godbiten. Det er lenge siden det har fristet så mye å spille
en av promoskivene.
8 /10
Review by Voice from the Darkside ![]()
SLAGMAUR - Skrekk Lick Kunstler Digi CD (Nekk Brekk Productions)
I was anxiously waiting for this release, as Black Hate Productions
has done an incredible work with GRÄFENSTEIN and the great MAKE A CHANGE…KILL
YOURSELF. In fact, this release is more related to that last band, meaning
it is more orientated towards the suicidal side of Black Metal. Few
things I know about this Norwegian band, but that this is their second
release so far. They claim to be influenced by the first wave of Norwegian
Black Metal, referring to bands like DARKTHRONE, BURZUM and MAYHEM.
Well, they also add some kind of theatrical atmosphere to the whole
to create their sound. On here you will find 5 long songs, which they
all seem to have an intro for each one, even if it is a part of the
song. The thing is that after giving this one repeated listening, it
tends to be more in the early BURZUM vein than anything else, if a bit
psychedelic at times (something I suppose was not done intentional,
but to me it sounded like that) with definitely way better vocals and
production values. I suppose that they do sound primitive and oldschool,
but they are wise enough to use and mix their music in such a way, that
although it is nothing original, it does sound fresh. When it goes into
traditional Black Metal stage, it does sound cold and grim, mostly mid-paced.
One thing is for sure, they have recorded everything to have an effect
on the listener, more akin to an horror movie than anything else…and
they succeed. This is not for everyone, I am afraid, but those into
cold obscure, almost orchestral Black depressive Metal, will find it
interesting. www.slagmaur.com, www.blackhate.de
Julian Nuñez
Review by Schwermetall Schweiz ![]()
SLAGMAUR - Skrekk Lick Kunstler Digi CD (Nekk Brekk Productions)
nahe nahtlos knüpft das Schlachtwerk diesbezüglich an die drei Demonstrationsparaden
an. Geschrei, Kabarettkunst, uralte Horrormystik und tiefschwarzer Schwarzstahl
treffen auf ambientlastige Klanghemisphären. Stummfilmklänge schaffen
nostalgische Gebilde, die im Nu durch schleppende, aber unaufhörlich
nahende, Panzer überrollt werden. Der wortwörtlich vertonte Wahnsinn
generiert durch den Einsatz von Black Metal-untypischen Instrumenten
wie Violine oder Cello sowie Samples, Piano und Schreie jeglicher Ausprägung
eine monotone Leere jenseits der Langeweile, welche wohl am besten von
Verdun-Veteranen nachvollzogen werden kann. Die Radikalität der Exzesse
liegt im Detail. Nicht das monotone Stampfen der Artillerie und der
heranrollenden Panzer sind Ursache für die immerwährende Spannung in
den Darbietungen, sondern vor allem das Geschrei, die opernhaften Einspielungen
und die weitgehend nicht direkt zuordenbaren Klangkulissen schaffen
das Suchtpotential. Die Pianopassagen und Ambient-Anleihen wurden gegenüber
den Demonstrationsschlägen weiter ausgebaut. Die Schlagkraft wurde dadurch
eindeutig reduziert, nicht aber die befremdliche Wirkkraft. Norwegen
ist und bleibt nicht nur Schlachtfeld für die besten Altschulschwarzstahlarmeen,
sondern bringt auch immer wieder innovative Kompanien hervor, die nicht
ungehört bleiben sollten. Slagmaur ist ohne Zweifel eine derartige Truppe
und sollte für offene Schwarzwurzler hier als Empfehlung erwähnt sein.
Punkte: 11/13 Morgenstern
Review by femforgacs.hu hungary ![]()
SLAGMAUR - Skrekk Lick Kunstler Digi CD (Nekk Brekk Productions)
A norvég Slagmaur mufaji határai nehezen behatárolhatóak, 2006-ban alakult
és két kisváros - Brekstad és Trondheim - között ingázik, ennek oka
talán az, hogy ez egy project, kreált formáció, Aatselgribb – vokál
(akit talán a szakavatottabbak ismernek a Tragediens Trone-ból), mindkét
zenei önkifejezésében segítségére van Gribbsphiiser – gitárok és basszus.
Lt. Wardr neve számomra teljesen ismeretlen, de o felelos a Slagmaur-ban
a dobokért és a billentyukért, s valljuk meg, nem is végzett rossz munkát…
ahogy a Nekk Brekk Productions se, hiszen régen láttam ennyire szépen
nyomott és kivitelezett digi-packet. Azzal a fajta külsoségekkel rendelkezik
a Skrekk Lich Kunstler, ami miatt az ember már csak a gyönyörködés miatt
is leveszi a polcról és megnézegeti, s talán meg is vásárolja, ha rájön,
mit is rejt maga a lemez… A Skrekk Lich Kunstler két felvonásra bontott
horrorisztikus, por és pókháló fedte kissé barokk színházi eloadás,
halott színészekkel és koszos, az ido martalékává lett díszlettel. Zeneileg,
mint már említettem nehezen behatárolható, a fo vonal egyfajta kietlen
avantgárd black metál, mely fagyos atmoszférával (Burzum szétesett témái
és mélysége), középtempós megnyomorított lüktetéssel (Ajattara szeruen)
és nyomasztó klasszikus zenei megoldásokkal (melyek egy része nagyon
is jellemzo a stockholmi Diabolical Masquerade-re). Tehát egy egészségesen
fertozött beteg hibrid mamut dol le mellénk… mely így összegyúrva egészen
új képet fest, sok szürkével, feketével s egy kevéske fehér mázzal.
A külsoségek mellett a hangzás is kifogástalan, iszonyatosan jól szól,
annak ellenére, hogy az egész koszos és zajos, tiszta dallamok és részek
alig találhatóak meg ebben a 33 percben, de ez miatt senki se háborogjon,
amit a kissé iparias hangvételu alapok és elfolyó, lebego kásás gitárok
közre adnak, az egyszerre nyitja meg a kaput a megrontott Mennybe és
a kiégett Pokolba. Álom és utazás valami földön és emberen túli helyre,
komor kiélt zongora billentyuk lesznek a társaink a hosszú és kínokkal
teli úton, s akármennyire is a black metál, s ezáltal a halál, reményvesztett
tündöklés, vallás ellenes és gyulölettel tarkított témák sorakoznak
fel katonás rendben egymás mellé, a klasszikus zenei részletek és hangulatváltások
miatt olyan nagy nevek tunnek fel a hatások között, mint pl. Muszorgszkij,
Rahmanyinov vagy netán post-modern Wagner… A Slagmaur új anyaga ugyanúgy
megosztja a black metal közösséget, mint hajdanán a zajokkal és elektronikával
kísérletezésbe kezdett Ulver vagy az …And Oceans, esetleg In the woods…
Bár ez(ek) a párhuzam(ok) kissé necces(ek), mégis ennél jobban, vagy
mással nem tudom érzékeltetni a Skrekk Lich Kunstler lemez újító szándékát
és esetlegesen beteljesedését.
Punkte: 10/10
Review by blackmetalonline italia ![]()
SLAGMAUR - Skrekk Lick Kunstler Digi CD (Nekk Brekk Productions)
Cari lettori di Black Metal Online, tenete a mente questo nome: Slaugmar.
Nel primo aggiornamento di questo freddo 2008 vorrei porre alla vostra
attenzione un lavoro uscito a metà dello scorso Novembre che per motivi
di spazio non siamo riusciti a recensire entro la fine dell'anno. Il
personaggio chiave che si cela dietro a questo moniker si fa chiamare
General Gribbsphiiser ed è l'autore unico di questa terrificante opera
che risponde al nome di "Skrekk Lich Kunstler", coadiuvato in sede di
registrazione da Aatselgribb alla voce e Lt. Wardr alla batteria e alle
tastiere. Ho utilizzato il termine "opera" non a caso e non solo a delineare
questo lavoro come un lavoro di assoluta caratura, ma perchè va proprio
inteso come un'opera sinfonica, un concerto dove il direttore d'orchestra
infonde ai musicisti tutta la sua nera anima facendo vibrare le corde
degli strumenti con l'odio e la desolazione dei suoi pensieri; donando
il suo influsso tenebroso ad ogni nota, ad ogni movimento, ad ogni passaggio...
"Skrekk Lich Kunstler" è un'opera e va ascoltato ed interpretato come
un'opera. E' interessante fermarsi prima di parlare di musica e leggere
le note esaustive che l'autore ha impresso nel booklet a mò di "indicazioni
per l'uso" e per raccontare, o perlomeno tentare, ciò che quest'opera
significa per lui. «Ci sono due modi per intendere quest'opera: potete
odiarla, o potete capire cosa vuole significare», e potrete apprezzare
se «siete quelle persone in grado di apprezzare la musica nel suo linguaggio
universale, un linguaggio che parla a tutti coloro i quali hanno la
mente aperta e non solo le orecchie.». L'autore ha impiegato oltre 900
ore (!) in studio per concepire questo "Skrekk Lich Kunstler" e la perfezione,
la precisione meticolosa di ogni arrangiamento, di ogni momento è limpida
fin dal primo ascolto; e di questo non si può che dare atto al suo compositore
ed esecutore. Non troverete "solo" Black Metal qui dentro, troverete
musica oscura, dark, depressiva, struggente, ariosa, drammatica, melodiosa,
incalzante, ma soprattutto, per utilizzare un'aggettivo che possa racchiudere
un po' tutti gli altri; troverete una musica geniale. Le intuizioni
sono di altissimo livello, l'opera racchiude in sè nel modo più totale
l'anima nera del suo autore; gli obiettivi iniziali sono stati più che
raggiunti, brano dopo brano in un cammino mistico verso l'ignoto più
assoluto; scavando nelle nostre anime, nel nero che le circonda; entrare
in simbiosi con le emozioni e le situazioni tenebrose che emergono durante
l'ascolto; lasciarsi trasporare, compenetrare, avvolgere... Citare i
brani è cosa assai difficile; non ci sono dei brani che non siano assolutamente
adatti a questo disco, non ci sono brani che avrete voglia di "saltare"
e passare oltre; è un cammino, un cammino difficile, tortuoso e profondo;
un cammino verso un'orizzonte di dannazione e disperazione che passo
dopo passo, centimetro dopo centimetro, si avvicina sempre più senza
mai lasciarsi però toccare del tutto... La profondità è vasta, quasi
insopportabile, echi di urla demoniache rieccheggiano nell'abisso che
la circonda... Tempi rarefatti, ritmiche spezzate, arpeggi distorti,
dissonanti, urla agghiaccianti; un pianoforte, note distinte di una
tragedia; un'orchestra di anime dannate suona dal profondo della foresta
ed accompagna con un sottofondo di note gelide il cammino di chi ha
preso il sentiero di "Skrekk Lich Kunstler", avanti, ancora avanti...
Pianti, lamenti, urla, e ancora eteree sensazioni, le note di archi
maledetti, chitarre blasfeme; una musica che non dovrebbe essere udita,
che porta nel profondo dell'abisso... All'interno dei nostri pensieri
e delle nostre emozioni più nere... Un abisso d'odio e di dannazione.
Vorrei chiudere questa recensione non dilungandomi più di tanto ma semplicemente
utilizzando un'altra frase dell'autore; l'ultimo capoverso della sua
introduzione che troverete nel booklet. Il mio parere l'avete intuito
al di là della mera valutazione numerica. Ecco la frase: «Dopo tutto
"Skrekk Lich Kunstler" è soltanto musica. Ma se voi volete ottenere
il massimo da questo disco; se volete comprendere la mia anima e, cosa
più importante, la vostra stessa anima; allora prendetevi un po' di
tempo con "Skrekk Lich Kunstler". Esplorate i suoi diversi livelli.
Ascoltatelo quando avrete sperimentato emozioni diverse e realizzerete
in quanti infiniti livelli la musica può parlarvi; e parlarvi in un
modo che le sole parole non potranno mai fare... QUESTO è Black Metal»
Punkte: 10/10
Review by blackmetalonline italia - english
translation ![]()
SLAGMAUR - Skrekk Lick Kunstler Digi CD (Nekk Brekk Productions)
Babel Fish Startseite - Hilfe
In English
Beloveds readers of Black Metal Online, you hold to mind this name: Slaugmar. In the first modernization of this cold 2008 I would want to place to your attention a job exited to half of the slid November that for space reasons we are not resolutions to recensire within the end dell'anno. The personage key that is hidden behind this moniker makes to call General Gribbsphiiser and is l'autore only of this terrifying work that answers to the name of "Skrekk Lich Kunstler", coadiuvato during recording from Aatselgribb to the voice and Lt. Wardr on drums and to the keyboards. I have used the term "opera" not to case and to not only delineate this job like a job of absolute caratura, but why he goes just meant like sinfonica un'opera, a concert where the director d'orchestra instills to the musicians all its black spirit making to vibrate the ropes of the instruments with l'odio and desolation of its thoughts; donating its tenebrous influence to every note, every movement, every passage... "Skrekk Lich Kunstler" it is un'opera and he goes listened and interpreted like un'opera.
E' interesting to stop itself before speaking about music and reading exaustive notes that l'autore it has impresso in the booklet to mò of "indicazioni for l'uso" and in order to tell, or perlomeno to try, that that quest'opera it means for he. "there are two ways in order to mean quest'opera: you can hate it, or you can understand what wants to mean ", and you will be able to appreciate if" you are those persons in a position to appreciating music in its universal language, a language that speaks to all those people which have the open mind and not only the orecchie.". L'autore has employed beyond 900 hours (!) in study in order to conceive this "Skrekk Lich Kunstler" and the perfection, the meticulous precision of every agreement, every moment is limpid since the first one listens; and of this not it can that to give to action to its composer and executor.
You will not find "solo" Black Metal here within, you will find music, dark, depressiva, struggente, airy, dramatic, melodiosa dark, chasing, but above all, in order to use un'aggettivo that can enclose a po' all the others; you will find one brilliant music. The intuitions are of highest level, l'opera enclose in himself in the black way more total l'anima of its author; it objects to you begins them have been more than caught up, brano after brano in a mystical way towards l'ignoto more absolute; digging in our spirits, in the black one that it encircles to them; to enter in simbiosi with the emotions and the tenebrous situations that emerge during l'ascolto; to let to trasporare, to compenetrare, to wrap...
To cite the brani is much difficult what; not there are of the brani that absolutely are not adapted to this disc, not are brani that you will have wants of "saltare" and to pass beyond; it is a way, a difficult, tortuoso and deep way; a way towards un'orizzonte of eternal damnation and desperation that step after step, centimeter after centimeter, is more and more approached without never to let but to touch of all... The depth is immense, nearly insopportabile, demonic echoes of urla rieccheggiano nell'abisso that it encircles it... Rarefied times, ritmiche broken, distorted, dissonanti arpeggios, urla chilling; a pianoforte, distinguished notes of one tragedy; un'orchestra of spirits damned sound from the deep one of the forest and accompanies with a icy note foundation the way of who has taken the path of "Skrekk Lich Kunstler", ahead, still ahead... Plants, complain, urla, and still eteree feelings, the notes of arches cursed, guitars blasfeme; a music that would not have to be heard, than door in the deep one dell'abisso... All'interno of our thoughts and our blacker emotions... An abyss d'odio and of eternal damnation.
I would want to close this book review more not dilungandomi than a
lot but simply using un'altra dell'autore phrase; l'ultimo paragraph
of its introduction that you will find in the booklet. My opinion l'avete
intuito al.di.là.della mere numerical appraisal. Here the phrase: "After
all "Skrekk Lich Kunstler" it is only music. But if you want to obtain
the maximum from this disc; if you want to comprise my spirit and, what
more important, your same spirit; then you take a po' of time with "Skrekk
Lich Kunstler". Explored its various levels. It listens to you when
you experience various emotions and you realize in how many infinites
levels music can speak to you; and to speak to you in a way that the
sun words will not be able to never make... THIS Is Black Metal ".
Punkte: 10/10
Review by Taakefrost![]()
SLAGMAUR - Skrekk Lick Kunstler Digi CD (Nekk Brekk Productions)
Das eigens gehisste Banner „True Norwegian Black Art“ dürfte für die
meisten wohl mit falschem Sinn aufgefasst werden. Mit Oldschool-Raffinesse
oder derartigem Treiben kann man Slagmaur nämlich definitiv nicht assoziieren.
Vielmehr lässt sich dieser Begriff „Kunst“ in ein Feld der Black Metal-Musik
einordnen, welches sich ganz und gar neuen Perspektiven widmet, die
das Genre an sich womöglich wegweisend für zukünftige Entwicklungen,
gesetzt jene finden überhaupt noch statt, beeinflusst. Der auf „Skrekk
Lich Kunstler“ vorherrschende Pegel der Obskurität ist demzufolge von
erschreckender Präsenz gezeichnet. Orchestrales Gemenge lädt ein zum
kranken und wirren Spiel mit dem eigenen Geist. Ein ominöser Hall durchzieht
das gesamte Klingen, unheimliche Töne von allen Seiten, ein Winseln,
ein Jammern - Schreie. Dazu jener bedächtige und dem ganzen Dunkel noch
zuträglichere, hinkend langsame Gang. Gefolgt und begleitet von konfus,
zuweilen gar orientierungslos erscheinenden Gitarren, welchen ein völlig
eigener, nervöser Klang unterliegt. Musterhaft und doch so unüberschaubar
finden sich atmosphärische Elemente zusammen, fusionieren in nahtlosen
Übergängen, und stülpen dabei wahrhaft beklemmende Expressionen nach
außen. Dann diese Dichte, jene, die sich in Zenit-Phasen mit sorgsam
düsterer Gestalt auftürmt, um danach erneut in orchestralen Auswüchsen
dubioser und grotesker Ästhetik zu verweilen. Grandios und souverän
profiliert sich im direkten Zuge auch der dazugehörige Sinn für die
konzeptionelle Umsetzung all dessen, was sich hinter der eigenen Vorstellung
von Angst, Wahn und geistiger Umnachtung verbirgt. Und so ist es umso
bedauerlicher, dass sich „Skrekk Lich Kunstler“ wohl ein wenig davor
scheut, das herauf beschwörte Delirium mit der entsprechenden Tiefe
zu krönen. Nicht dass diese hier gänzlich fehlte, im Gegenteil. Doch
gestaltet sich das Hören nicht nur allein ob der Mannigfaltigkeit stark
kurzlebig, sondern ist de facto auch die tatsächliche Spiellänge ein
maßgeblicher Faktor. Und jenen dann vollends auszufüllen, werden die
Norweger sicherlich auch noch im Stande sein. Wenn nicht jetzt, dann
eben bald.
Punkte: 8.5/10 Frostkrieg
Review by Taakefrost ![]()
SLAGMAUR - Skrekk Lick Kunstler Digi CD (Nekk Brekk Productions)
The by own hands raised banner „True Norwegian Black Art“ might be misconceived
by the most ones. With oldschool-finesse or suchlike goings one namely
can’t associate Slagmaur. In fact the subject “art” can be classified
in an area of Black Metal music, which fully focuses new perspectives,
which probably have a pathbreaking influence on future development,
provided that yon will really take place. The on “Skrekk Lich Kunstler”
predominating gauge of obscurity thus is marked with frightening presence.
Orchestral batch invites to sick and weird games with the own mind.
An ominous reverb crosses the entire sound, eerie tones from all sides,
puling, moaning – screams. Additionally this thoughtful and gloomy,
limping motion. Followed and accompanied by confused, sometimes even
orientated-less appearing guitars, which a completely own, nervous sound
is subject to. Exemplarily and still that unclear atmospheric elements
find together, fusion in seamless changes, and thereby put over oppressive
expressions to the outside. Then, this denseness, yon, which in zenith-phases
mounts up with diligently dark shape, for after that staying at orchestral
excrescences of dubious and grotesque aesthetic. In the direct course
the corresponding sense for conceptual conversion of all that profiles
gloriously and sovereignly either, what hides behind the own imagination
of fear, insanity and total disturbance of mind. And thus it’s the more
distressing that “Skrekk Lich Kunstler” arguably balks at crowning the
evoked delirium with the accordant depth. Not that those here fully
misses, quite the contrary. But not only because of the manifoldness
the listening is heavily short-lived, but also the real playing time
de facto is a decisive factor. And to fill those completely, the Norwegians
surely will also be able to. Unless yet, then soon.
Punkte: 8.5/10 Frostkrieg
Review by Metalheart Espania ![]()
SLAGMAUR - Skrekk Lick Kunstler Digi CD (Nekk Brekk Productions)
"Skrekk Lich Kunstler", is the new album of Slagmaur. The style of the
group is black metal on which come to add theatrical, classical and
baroque elements, the all of it being somehow atmospheric. In this album
General Gribbsphiiser expresses his beliefs, his thoughts, his visions…
and our nightmares… this is what is written ifn the booklet of the album.
Slagmaur’s creator, General Gribbsphiiser, multi-instrumentalist, has
create a unique sound and brings us into a dark, somehow frightening
journey. The tracks are heavy in atmospheres, the vocals are for a part
of it, between screaming, howling and “theatrical” vocals but also the
different ambiences… The first track « Eik som Klor », 7 mn long, could
have come right from an horror movie or from a first Dracula… track
with heavy, saturated and repetitive riffs, rather mid tempo, with different
sounds, vocals in background, rather whispered and drums giving a regular
rhythm. The cello gives heaviness, a stronger desperate side. « Norwegian
Giant » begins with a dark, very dark intro an dis as heavy and oppressive
as the first one along the track. The violin and the celle are much
present and the vocals vociferated, screamed, give a bigger bad-being,
and suddenly all stop to let place to a dark, sad cello passage, then
all the instruments come back with choirs in background nearly in an
opera manner… to end with a much more lighter piano melody… what a contrast!!!
Superbly done besides. The following track « Oldermann Uhygge » is certainly
not the most interesting track musically speaking, rather linear. «
Die Eldres Klage » has a background melody which wants to be bewitching
with desperate vocals and screaming… with saturated even destructured
guitars… With a rather dark cello outro . « Mordfor » ends this album
with piano, violin, cello, the all of it being a little somehow dissonant,
then come heavy, saturated at max riffs and a well put rhythmic. The
vocals are screamed and desperate… the violin is present all through
the track… track which ends with a classical, symphony part giving a
little glimmer of hope to end… If our nightmares are as dark, tortured…
we all need a psy… unless, rightly, this music’s our therapy! A complex,
different music, which can touch any one of us at different levels…
if we are receptive to it and opened-minded… This album has been released
under the own label of the group Nekk Brekk and not with Black Hate
Productions because of some dissensions between the label and the group.
To discover if you are black metal fans.
Reviewed and translated by Béa.
Tracklist: 01. Eik Som Klør 02. Norwegian Giant 03. Oldermann Uhygge 04. Die Eldres Klage 05. Mordfor |

